torsdag 25. februar 2010

Vil dere høre en liten hyggelig historie?


Forord
Det var en gang ei ung kjerring som hadde tapt i en nabotvist. Først en gang i kommunen, så en gang til, og jammen ble hun ikke avvist en tredje gang i kommunen.  I stedet for å gi seg, slik ethvert normalt menneske ville gjort, tok hun denne lille nabosaken til fylkesmannen. Og ble avvist. Den enorme fornuften inni det lille hodet sa at da er det bare en ting å gjøre; hun stevnet naboene for retten. OG TAPTE igjen. 
Kapittel I
Det var en gang ei ung kjerring som var lei av gubben sin. Kommunikasjonen hadde tatt slutt. Dermed informerte han ikke henne om viktige saker besluttet i fellesskap med naboene.  Den unge kjerringa hadde et lite aggresjonsproblem og valgte å ta det ut over naboene, i stedet for ”pappskallen” hun var gift med. Dermed konstruerte hun en helt annen virkelighet inni det lille hodet sitt, og motsatte seg alt naboene hadde planer om å gjøre. I stedet for å lage plen ville hun lage parkeringsplass, i stedet for å bygge lovlig trapp ville hun bygge heis..
 Kapittel II
Denne nye virkeligheten gjorde henne til uvenns med alle naboer, og hun valgte å ta en slesk advokat for å sette en stopper for all vennskapelighet i nabolaget. Det kjerringa glemte var at gubben ikke satte veldig pris på vennskapet hun utviklet – og  utvekslet med advokaten.  Skilsmisse.
Kapittel III
Er du overrasket over at det kommer et kapittel III. Følgene av en skilsmisse er gjerne en oppdeling av boet. Den unge kona og gubben prøvde å selge sin leilighet, uten å lykkes. Da naboene, som en gang hadde vunnet over kjerringa og gubben i overnevnte tviser – opptil flere ganger, lykkes i salg av sin leilighet, kom de på den gode ideen; å saksøke naboene for å ha stjålet eiendom og beriket seg på deres stakkars bekostning. I tillegg kunne de slenge på erstatning for at de var plutselig blitt innebygget, at de ikke kom frem med sin flygende fem meter brede rullestol. Bare hinderet for rullestolen var verdt et søksmål på 150 000 kr. Dette tenkte de to smarte menneskene.  Og for enkelte er det ikke langt mellom tanke og handling.
Kapittel IV
Kommer!

Foreløpig etterord;
Her skulle det stått et  flott dikt jeg har skrevet, men regner med det kommer enda et søksmål om det blir publisert...

mandag 22. februar 2010

hjemmedag

H har seg en bli-frisk-dag, så vi er hjemme fra jobb og barnehage. Han har spydd siden lørdag, men er litt bedre i dag. Ingen oppkast, men ganske slapp. Håper på en riktig lang lur snart så jeg får starte på to-do-lista mi. Og den er lang gitt. I tillegg har jeg nettopp invitert Ane og tante I på formiddagskaffe. Får jobbe fort og grundig, da rekker man alt! Og nettopp det er kanskje grunnen til at jeg kommer til å få OL-medalje i effektivitet, evt magesår...  Jeg rekker alt;

I går LØP jeg til og fra UIT-forelesning. LØP til bussen til jobb, og LØP tilbake. Men jeg KJØRTE til svømmehallen for ei god treningsøkt :)

Vi har begynt å pakke, kommer til å leve i et salig kaos ei uke før vi overtar rekkehuset. GLEDER OSS til å komme i orden. GLEDER oss :D

søndag 21. februar 2010

usj og æsj

I dag skulle vi egentlig på babysvømming. Men Hjarand spyr og spyr så vi må si pass. Til min store store skuffelse. Kjipe greier.

Vi har begynt å pakke ned leiligheta. Og siden jeg overhodet ikke trives i kaos ser jeg virkelig  frem til å komme i orden på Solligården. Skulle ønske jeg kunne knipse - og vips! Pakket, vaska, flytta og klart :)

Usj, jeg har en ppu-tekst, en norskteskst, flere kapittler i religion og en time i samfunnsfag hengene over meg. For ikke å nevne en historiebunke å rette! I tillegg må jeg inn i øvingslærers klasser neste uke, skal ta over hennes undervisning. Kjære vene, gleder meg til vinterferie! Og påskeferie!

Og ja, mannen var gammel, men hadde ikke stokk....