På bussen til flyplassen var det en mørkhudet sjåfør. Han så i grunn ganske hard-ass ut. Så kommer det en liten ungspjæling på bussen. Sjåfør: "Er du under 15 år?" Guttungen nikker til den ganske bryske tonen til sjåføren. "Har du bevis??" Toen til sjåføren får også meg til å skvette. "Nei, ingen bevis" svarer gutten spakt. "Ingen bevis - full pris" brøler sjåføren. Han venter tre sekunder og forvandler seg til et stort smil. "neida, det går helt bra altså" Så humrer han og finnes ikke bad-ass i det hele tatt. Guttungen ser forvirra ut, og jeg må le. Sjåføren er i et strålende humør. Han humrer og ler resten av turen.
Mens jeg og Viljar venta på flyet satt vi tvers ovenfor en ung mann som sov på stolen. Plutselig setter han seg opp og tar pulsen på seg selv. Ser så letta ut, før han legger seg ned igjen. Da måtte til og med Viljar le.
Er det ikke rart at om du stoppe opp og ser etter, så er hverdagen full av komikk? :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar